Slik får du bedre søvn og støtter hjernefunksjonen naturlig

Under søvn pågår det flere avgjørende prosesser i kroppen:

• Immunsystemet aktiveres og styrker kroppens evne til å helbrede seg selv
• Kroppen regulerer temperaturen (termoregulering)
• Muskel- og skjelettsystemet restituerer seg etter belastning
• Viktige hormoner frigjøres
• Det sympatiske nervesystemet roer seg ned
• Hjernen bearbeider de store mengdene informasjon den har samlet i løpet av dagen

Mange sliter med å få det anbefalte antallet timer med restorativ søvn. En enkel måte å gjenopprette søvnmønsteret og styrke hjernefunksjonen på, er å starte dagen med rødlysterapi.

👉 Finn et rødlysapparat som passer for deg

Likevel er det mange som sliter med å få bedre søvn og nok hvile. En enkel og naturlig måte å støtte både søvnmønsteret og hjernefunksjonen på, er å starte dagen med rødlysterapi.

Mennesket har utviklet seg under solen. Vi er biologisk programmert til å våkne med det røde morgenlyset og sove når solen går ned. Kroppen er spesielt mottakelig for rødt lys i disse to kritiske periodene av døgnet. Rødlysterapi handler ikke bare om å balansere døgnrytmen – men kan også støtte hjernefunksjonen ved å bidra til regenerering av nervesystemet og nevronale nettverk.

Hvordan søvn styrker hjernen din

I løpet av dagen tar hjernen inn enorme mengder informasjon – mye mer enn du selv er klar over. Det bevisste sinnet registrerer kun det viktigste, men det ubevisste tar opp alt: lukter, smaker, lyder, bilder og stemninger.

Denne kontinuerlige strømmen av inntrykk gir hjernen din lite rom for å bearbeide alt på én gang. Det skjer først når du sover.

Mens du sover, skjer flere prosesser som har direkte innvirkning på både hukommelse og læringsevne:

• Hjernen sorterer minner etter hvor relevante de er
• Den organiserer informasjon ut fra hva du forventer å trenge senere
• Nye minner beskyttes mot å bli overskrevet av nye sanseinntrykk

En annen måte å forstå hvor viktig søvn er, er å se på hva som skjer når vi ikke får nok av den.

Studier viser at søvnmangel påvirker alt fra oppmerksomhet og språk til evnen til å ta beslutninger og holde fokus. Dette er direkte bevis på hvor avgjørende søvn er for vår kognitive funksjon.

Hvordan sove bedre – og støtte hjernefunksjonen naturlig

Har du problemer med søvn, er det viktig å finne årsaken. Det er stor forskjell på å ha søvnvansker som følge av livsstil – og det å lide av kronisk søvnløshet grunnet en underliggende helsetilstand.

Langvarige søvnproblemer bør du alltid snakke med lege om. Men om du ellers er frisk, kan du komme langt med noen enkle tiltak for å forbedre søvnkvaliteten og dermed styrke hjernehelsen.

1. Støtt kroppens naturlige produksjon av melatonin

Melatonin er et av hovedhormonene som trengs for søvn. Når cellene i den suprachiasmatiske kjernen (SCN) sender signal til konglekjertelen (pinealkjertelen), starter produksjonen av melatonin – og det er dette som hjelper deg å sovne.

Men det er ikke bare pinealkjertelen som lager melatonin. Det produseres i de fleste celler i kroppen, og til og med i mitokondriene. Likevel kommer mesteparten av melatoninet som sirkulerer i blodet, fra pinealkjertelen.

Nivået av melatonin svinger naturlig gjennom døgnet, og det påvirkes direkte av lys. Det produseres i mørket – lavintensivt lys og mørke stimulerer produksjonen.

Men lysbølgelengden har også mye å si. Blått lys hemmer melatoninproduksjonen – og denne typen lys kommer blant annet fra skjermer, elektronikk og energieffektive lyspærer.

Blått lys fra telefoner og dataskjermer motvirker effekten av hormonene fra hypothalamus og pinealkjertelen, og kan i verste fall holde deg våken langt utover leggetid.

Bruk derfor lyspærer som ikke avgir blått lys, for eksempel glødepærer, eller pærer som endrer lysspekter i løpet av dagen. Rødt og nærinfrarødt lys gjør det motsatte – det støtter en sunn produksjon av melatonin.

2. Etabler en fast rutine

Du vil sove best dersom du legger deg og står opp til samme tid hver dag. Å skape en fast søvnrytme gjør at kroppen din lærer seg når det er på tide å roe ned og forberede seg på søvn.

Når du etablerer denne rytmen, hjelper du kroppen med å forstå når det er riktig tidspunkt for å aktivere signalstoffer og hormoner som gjør deg søvnig eller holder deg våken.

Disse stoffene inkluderer GABA, histamin, noradrenalin, hypokretin, melatonin, serotonin, og flere andre. Hver av dem spiller en viktig rolle i å holde døgnrytmen i balanse.

Noen er der for å hjelpe deg å sovne. Andre holder deg våken og skjerpet.

De fleste av dem utløser en rekke biokjemiske prosesser som enten forbereder kroppen på hvile eller aktiverer den. Disse prosessene trenger tid og kan ikke slås på og av som en bryter.

Dersom du forstyrrer døgnrytmen – for eksempel ved å legge deg til ulike tider hver dag – begynner disse prosessene å overlappe og forstyrre hverandre. Resultatet kan bli at energien tappes, og kroppen går i overlevelsesmodus. Og mennesker er ikke skapt for å leve lenge i den tilstanden og samtidig holde seg friske.

Slik etablerer du rutinen gradvis: Ikke forvent å kunne sovne kl. 21 hvis du har vært våken til 03 hele uka. Flytt leggetiden tidligere – én time om gangen. Og i helgene? Prøv å ikke sove mer enn én time lenger enn vanlig. Ellers risikerer du å ødelegge rytmen du har bygget opp.

3. Lag et personlig søvnritual

Søvn er ikke bare en biologisk og hormonell prosess – det handler også om mental tilstand. Angst og depresjon påvirker ofte søvnmønsteret.

Folk med angst har ofte vansker med å sovne. De som sliter med depresjon kan oppleve både søvnløshet og overdreven søvn.

En effektiv måte å “fortelle hjernen” at det er på tide å roe ned, er å lage et søvnritual – en fast sekvens av beroligende handlinger du gjentar hver kveld.

Hvis mulig, bruk et soverom som kun er for søvn. Gjør det til et trygt og rolig sted:

• Red opp sengen
• Demp lyset
• Les en bok eller hør på rolig musikk
• Unngå skjermer og sterke inntrykk

Når du gjentar de samme enkle handlingene i samme rekkefølge, vil hjernen gradvis begynne å forbinde dem med å “skru av” for kvelden.

4. Unngå stimulanter senere på dagen

Det er velkjent at koffein stimulerer hjernen og holder deg våken. Hvis du drikker kaffe for sent på dagen, forstyrrer du kroppens hormonproduksjon som gjør deg søvnig.

Et viktig stoff her er adenosin, som frigis fra den basale fremre hjerne og hjelper deg å sovne. Koffein blokkerer effekten av adenosin – og dermed holder det deg våken.

Vil du oppnå bedre søvn, bør du styre unna kaffe og andre stimulanter etter kl. 14–15. Og tidligere, hvis du vet at du er følsom for koffein.

5. Reduser elektromagnetisk forurensning

Elektromagnetisk stråling kan føre til søvnvansker hos personer med såkalt elektromagnetisk hypersensitivitet (EHS). Dette fenomenet er lite forsket på, men noen opplever bedring når de reduserer eksponeringen.

Hvis du mistenker at dette kan påvirke din søvn, kan du teste ut jording:

• Bruk en jordingsmatte på soverommet
• Gå barbeint utendørs i løpet av dagen
• Slå av Wi-Fi-ruteren om natten
• Sett telefonen i flymodus før leggetid

Det er enkle tiltak som kan hjelpe – særlig hvis du har merket deg ubehag rundt elektroniske enheter.

6. Bruk rødlysterapi for å forberede kroppen på søvn

En av de store fordelene med rødlysterapi er at det hjelper kroppen med å regulere melatoninproduksjonen – noe som er avgjørende for bedre søvn.

Ved å bruke et rødlysterapi apparat om morgenen, gir du kroppen signaler i samme bølgelengde som soloppgang og solnedgang – de tidene på døgnet der kroppen naturlig justerer døgnrytmen.

Et nærinfrarødt lysapparat etterligner naturens rytme og minner kroppen på når det er tid for aktivitet, og når det er tid for hvile.

Med andre ord: rødlysterapi kan hjelpe deg med å nullstille døgnrytmen, slik at du lettere sovner til riktig tid om kvelden.

God, restorativ søvn er bare én av mange fordeler. Rødlysterapi kan også støtte alt fra energiproduksjon i cellene til bedre hud og raskere restitusjon.