PBMT og topikal diklofenak som enkel og kombinert behandling ved skjelettmuskelskade hos diabetiske rotter: effekter på biokjemiske og funksjonelle aspekter
Cleber Ferraresi, Thomas Beltrame, Fernando Fabrizzi, Eduardo Sanches Pereira do Nascimento, Marlus Karsten, Cristina de Oliveira Francisco, Audrey Borghi-Silva, Aparecida Maby Ligiane Souza Dos Santos, Joyce Camilla Saltorato, Marina Gaiato Monte, Rodrigo Labat Marcos, Rodrigo Álvaro Brandão Lopes-Martins, Shaiane Silva Tomazoni, Ernesto Cesar Pinto Leal-Junior, Rodrigo Leal de Paiva Carvalhoria Catai, Daniel Rodrigues Cardoso, Antonio Gilberto Ferreira, Michael R Hamblin, Vanderlei Salvador Bagnato, Nivaldo Antonio Parizotto
Sammendrag:
Fysisk aktivitet gir flere helsemessige fordeler hos pasienter med diabetes mellitus, men kan samtidig øke risikoen for muskelskader, noe som er særlig problematisk i denne pasientgruppen. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) brukes ofte til behandling av slike skader, til tross for kjente bivirkninger. Fotobiomodulasjonsterapi (PBMT), ved bruk av lavnivå laserterapi (LLLT) og/eller LED-terapi (LEDT), representerer et mulig alternativ. Effekten av PBMT alene eller i kombinasjon med NSAIDs på muskelreparasjon ved diabetes har imidlertid vært lite undersøkt.
Formålet med denne studien var å evaluere effekten av PBMT og diklofenak, brukt alene eller i kombinasjon, på funksjonelle og biokjemiske parametere i en eksperimentell modell for muskelskade hos diabetiske rotter. Muskelskade ble indusert ved kontrollert traume mot m. tibialis anterior. Én time etter skaden ble dyrene behandlet med PBMT, topikal diklofenak eller en kombinasjon av begge.
Nøkkelpunkter:
- PBMT alene og PBMT kombinert med diklofenak reduserte genuttrykket av COX-2 signifikant sammenlignet med skade- og diklofenakgruppene.
- Diklofenak alene reduserte COX-2-nivåer kun sammenlignet med ubehandlet skade.
- Plasmanivåer av prostaglandin E2 viste samme mønster som COX-2-uttrykket.
- PBMT alene og PBMT kombinert med diklofenak ga signifikant bedre funksjonelle resultater enn både skade- og diklofenakgruppene på alle tidspunkter.
Konklusjon:
PBMT, brukt alene eller i kombinasjon med topikal diklofenak, reduserer inflammatoriske markører og forbedrer gangfunksjon i den akutte fasen av muskelskade hos diabetiske rotter. Resultatene indikerer at PBMT kan være et effektivt og tryggere alternativ eller supplement til NSAIDs ved muskelrelaterte skader ved diabetes.
Lignende studier
Nær-infrarød lysterapi for å redusere styrketap etter anstrengende styrketrening
Fotobiomikk: kan lys, inkludert fotobiomodulasjon, påvirke mikrobiomet?
Mekanismer og anvendelser av de anti-inflammatoriske effektene av fotobiomodulasjon