Torkil Færø

Rødt og nær-infrarødt lys er deler av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys kan vi se, mens nær-infrarødt ligger like utenfor synsfeltet vårt. Begge finnes naturlig i sollyset. Faktisk er over halvparten av sollyset infrarødt. De har langt lavere energi enn ultrafiolett stråling, er ikke-ioniserende og skader derfor ikke DNA på samme måte som UV kan gjøre.

Det interessante er at lys ikke bare gir oss syn. Fotoner kan absorberes av molekyler i hud og vev og påvirke cellenes signalering. Rødt lys virker mest overfladisk, mens nær-infrarødt lys trenger dypere og kan nå muskler, sener og andre vev under huden. Forskningen tyder på at riktige doser blant annet kan påvirke mitokondriefunksjon, nitrogenoksid, lokal sirkulasjon, betennelsessignaler og reparasjonsprosesser. Det er ikke så rart, ettersom kroppene våre gjennom evolusjonen har lært å utnytte denne energiformen som trenger langt inn i kroppen. Dette kalles fotobiomodulasjon: lys som påvirker biologien ved doser som ikke har som formål å varme opp eller ødelegge vevet.

Et hovedpoeng i Solkuren er at sollys er langt mer enn UV-stråling og D-vitamin. Mennesket

er utviklet under hele solspekteret, og kroppen bruker mange av bølgelengdene som biologisk informasjon og energi. Rødt og nær-infrarødt lys utgjør en stor og biologisk interessant del av sollyset, men blir ofte glemt når vi snakker om lys og helse.

FlexBeam bygger på det samme grunnprinsippet: bestemte bølgelengder av lys kan påvirke

kroppen. Forskjellen er at apparatet gir en kontrollert og målrettet dose direkte mot et bestemt område. Det erstatter verken dagslys, uteliv eller solen. Jeg ser det som et praktisk supplement når man vil rette rødt og nær-infrarødt lys mot en muskel, et ledd eller et annet avgrenset område – særlig i perioder hvor naturlig sollys er vanskelig tilgjengelig. FlexBeams styrke ligger nettopp i at den ikke forsøker å gjenskape hele solspekteret, men gjør det mulig å bruke utvalgte røde og nær-infrarøde bølgelengder målrettet på et bestemt område.

Mitokondriene omtales ofte som cellenes kraftverk, fordi de omdanner energien fra maten og oksygenet vi puster inn til ATP, cellenes viktigste energivaluta. Men de er mer enn små

batterier. De er også sentrale signalstasjoner som er med på å styre betennelse, stressrespons, reparasjon og celledød. Muskler, hjerne, hjerte og immunforsvar er avhengige av at mitokondriene fungerer godt. En av de mest studerte forklaringene på fotobiomodulasjon er at rødt og nær-infrarødt lys påvirker mitokondrienes respirasjonskjede, blant annet enzymet cytokrom c-oksidase. Dette kan påvirke elektrontransporten, nitrogenoksid, membranpotensialet og produksjonen av ATP. Lyset ser også ut til å utløse små, kontrollerte signaler som kan aktivere gener knyttet til beskyttelse og reparasjon. Mekanismene er fortsatt ikke fullt kartlagt, og cytokrom c-oksidase er neppe hele forklaringen. Det ser for eksempel ut som at måten lys påvirker vann (som utgjør 99,99% av molekylene i kroppen) og at dette har betydning. Likevel er det godt dokumentert at lys i disse bølgelengdene kan påvirke cellefunksjonen.

Det er også viktig å forstå at mer lys ikke automatisk gir mer effekt. Fotobiomodulasjon har ofte en tofaset doserespons: For lite lys kan gi liten virkning, mens for mye kan redusere effekten. Derfor betyr bølgelengde, dose, avstand, plassering og hyppighet mye.

Forskningsfeltet er langt større enn mange er klar over. En paraplyoversikt publisert i 2025 samlet 15 metaanalyser, 204 randomiserte studier og over 9000 deltakere. Den fant positive resultater for flere avgrensede bruksområder. Samtidig viser oversikten at forskningen fortsatt er under utvikling, og at studiene varierer mye i blant annet bølgelengde, dose, apparater og behandlingsopplegg. Det gjør at forskerne fortsatt arbeider med å finne hvilke behandlingsprotokoller som gir best effekt.

Evidensen er mest overbevisende når lyset brukes målrettet mot et klart definert vev og et konkret problem. Det finnes forholdsvis god dokumentasjon for smertelindring og bedre funksjon ved enkelte muskel- og skjelettplager, blant annet kneartrose. Det finnes også lovende forskning på muskelprestasjon, treningsutmattelse og restitusjon, selv om resultatene her er mer varierende og riktig dosering ser ut til å være avgjørende. Innen medisinen brukes dessuten nøye spesifiserte fotobiomodulasjonsprotokoller på enkelte områder, blant annet for å forebygge munnslimhinnebetennelse ved bestemte kreftbehandlinger. Det siste gjelder kliniske protokoller og kan ikke uten videre overføres til et hjemmeapparat.

Min vurdering er derfor positiv, men nøktern: Fotobiomodulasjon er biologisk troverdig og har klinisk nytte i enkelte klart definerte bruksområder. Samtidig peker den samlede forskningen i en konsistent retning, selv om optimal dose, behandlingsprotokoll og valg av apparat fortsatt er viktige faktorer som undersøkes. Et resultat fra én laser, én dose eller én diagnose kan heller ikke automatisk overføres til alle produkter og bruksområder. Derfor bør produkter vurderes ut fra hvordan de er utviklet og hvordan de leverer lysbehandlingen i praksis. FlexBeam er utviklet for målrettet bruk med kontrollert behandlingstid og fast avstand til huden, slik at bruken blir mer standardisert enn ved mange mer generelle lyskilder. Uansett, for mange som strever med slike konkrete problemer vil resultatet vise seg i praksis som opplevd bedring.

Rødlysterapi kan være interessant for fysisk aktive som ønsker å støtte restitusjonen, for mennesker som blir stive og ømme etter stillesitting eller ensidig belastning, og for dem som vil arbeide målrettet med muskler og ledd. Eldre med redusert restitusjonsevne og personer som trener seg opp igjen etter en belastning, kan også oppleve at det er et nyttig supplement.

Det avgjørende ordet er supplement. Lys erstatter ikke søvn, bevegelse, styrketrening, mat, dagslys eller nødvendig medisinsk behandling. Ved vedvarende, sterke eller uforklarlige symptomer bør man finne årsaken. Personer som er gravide, lysfølsomme, bruker fotosensibiliserende legemidler eller er under behandling for alvorlig sykdom, bør følge apparatets sikkerhetsinformasjon og avklare bruken med lege.